VIN - Innledning
Verdens største
vinfat heter «Heidelberg Tun» og står i
vinkjelleren på Heidelberger Schloss i den tyske byen Heidelberg
Det ble bygget av
130 store eikestammer. Fatet rommer 221.760
liter vin. Det utgjør nesten 320,000 flasker eller 1,9 mill. glass
vin
Selv etter besøk i de fleste av de europeiske landene under
har det ikke vært mulig å besøke alle de omtalte vindistriktene og slettes ikke
smakt på alle de omtalte vinene. Fokus her er hvilke druer som brukes, hvilke
prosesser som benyttes og litt "funfacts" om de enkelte
landene. Derfor er det få beskrivelser av smak, lukt og utseende på de
ulike vinene. Dette er i stor gran individuelle vurderinger og ikke noen
absolutt vitenskap. Derfor blir det opp til den enkelte selv å beskrive vinen.
Bare husk på at man ikke trenger å hete Napoleon for å like Napoleonskake- og
når det er sagt så spiser de og Berliner boller i Hamburg.
Druene som benyttes til vinproduksjon er ikke av samme type
som de man spiser. Vindruene er minde enn spisedruene, søtere og med frø og med
tykkere skall. Det finnes tusenvis av druer, men de alle fleste er utviklet fr
en druesort som heter «Vitis Vinifera».
Her finner man bde Pinot Noir, Merrlot, Riesling og ca 1.500 andre
druesorter. Det finnes viner som kalles enkle varianter og som er produsert fra
en enkelt drue. Benyttes det en mix av flere druer kalles det «feltblanding».
Vinen merkes også med hvilke druer som er brukt og her er det ulike regler i
ulike land. I USA skal det være minst 75% av hoveddruen, mens det i Australia,
Østerrike, Argentina, Chile, Frankrike, Tyskland, Italia, New Zealand,
Portugal, Sør-Afrike, Ungarn, Hellas og Canada skal ha minimun 85% av
hovedruen.
Her er noen tips for smaking på vin
Tannin
Tannin finnes i drueskal og frø og de finnes også i trefat. Taniner er gustig
for å hindre at vinen oksyderer. Vi du kjenne hvordan tanniner smaker (slik at
du kan kjenne igjen smaken) kan du legge en tepose på tungen. Smaken du da
kjenner er av tanniner. Hvis du ikke
liker denne metoden kan du kjenne om vinenn «henger» på tennene når du drikker
den.
Syre
Viner med høy syre smaker lettere og miindre søtt. Viner med lav syre smaker
fyldigere og søtere. Når syren er for lavbeskrives vinen ovfte som flat, matt
og til og med slapp eller for sur. Når syrene er for høy beskrives vinen ofte
krydret, skarp eller sur. Viner over pH 4 er ikke like stabile som viner under
pH 4, og de er er mer utsatt for å bli ødelagt.
Alkohol
Alkoholnivået i vin er direkte et resultat av sukkerinnholdet i druene. Jo
høyere sukkerinnhold desto høyere alkoholinnhold. I enkelte kalle klima er det
lov å tilsette sukker, dette gjelder spesielt i Frankrike og Tyskland. Mange
mener man ødelegger vinen med å tilsette sukker og derfor blir dette sjeldent
gjort med kvalitetsvin.
Vinsmaking kan man gjøre enkelt med følgende teknikk:
- Se på vinen og vurder farge og om den henger på glasset
- Lukt på vinen og sjekk om du gjenkjenner lukten (f.eks. frukt eller
krydder)
- Smak og kjenn tanniner, syre og smak.
- Sammenlign med andre viner du har smakt.
Hvis du vil starte forsiktig med vinsmaking kan du sjekke om
du kjenner forskjell på skummet melk og helmelk. Dette smaker selvfølgelig ikke
noe lignende vin, men følelsen av ulike konsistent og fylde kan til en viss
grad sammenlignes med forskjellen på ulik vinen.
Vinproduksjon - i korte trekk
Rosèvin
Det finnes flere måter å lage rosèvin på, men den mest populære er at det blendes
røde drueskall inn i druesaften (ca. 4-12 timer). Når vinen har fått den rette
fargen fortsetter produksjonen som for ordinær hvitvin.
Sterkvin
Sterkvin eller «Vin Doux Naturel» lages ved å tilsette nautralt
brennevin. For Portvin tilsettes brennevin midtveis i gjæringen. Alkoholen
stopper da gjeringen slik at den blir søtere og stabilisert.
Musserende viner
Ulike tankmetoder brukes for musserende viner som Prosecco og Lambrusco. Store
ståltanker med trykk (ca. 3 bar) benyttes under gjæringen før vinenfiltreres og
tappes på flasker. Etter tapping og før korking snus flaskene på hode slik at
bunnfallet samles i tuten. Dette fjernes før flaskene korkes og forsegles.
Vermouth
Aromatiske viner lages ved å blande ulike viner med sukker og brennevin. Her
tilsettes og krydder og urter for å skape ønsket smak. Den vanligste Vermuth er
en tørr hvit vin, enm rødlig vin. De aller fleste Vermuth er laget med
utgangspunkt i en hvitvin.
Naturviner
Dissed lages av såkalte «økolologiske» drueplanter (i den grad dette finnes).
Disse vinene tilsette ikke smak eller farge og vinen er ikke filtrertr før den
tappes på flasker.
Orange viner
Disse lages av hvitvinsdruer. Druene fermenteres med skal (som for rødvin) og
den får da og tanniner og fylde som ligner på rødvin. Orange vin produderes i
nord-øst i Italia og i Slovenioa. Druene som brukes til denne vinen er Pinot
Grigio, Ribolla Gialla og Malvasia.
Oversikten i den videre teksten er delt opp i 5 kapittel med
ett for hver av de 5 hoved kontinentene, men siden det er enkelte land som går
over flere kontinenter er det noen som går igjen på flere av hovedkapitlene.
Det er og noen land som ligger på et kontinent, men der hovedtyngden av
innbyggere bor på et annet kontinent. Russland er et eksempel på dette. Mens
hoveddelen av landets arealer (altså geografisk) ligger i Asia er det slik at
hovedtyngden av landets innbyggere (ca. 80%) faktisk bor i Europa. Andre land
med litt spesiell omtale er USA – både fordi dette landet i lang tid var
kolonisert av Frankrike og England - som importerte vinstokkene fra Europa til
Amerika- og fordi (kort fortalt) en ny generasjon av amerikanske vinstokker
gjorde det mulig å gjenopprette europeiske drueplanter etter en stor kraftig
soppinfeksjon som ødela det meste av plantene i Europa, men som ikke slo
til på samme måte i USA.
Bare i de
europeiske landene finnes det et sted mellom 10.000 og 15.000 ulike sorter
vindruer, men bare noen hundre av disse brukes til vinproduksjon.
Når det er sagt så sliter europeiske vinprodusenter fortsatt
mot sopp infeksjoner
De fleste klassiske europeiske druesortene er som tidligere
beskrevet utviklet av «Vitis Vinifera». Dette gjelder bl.a. Chardonnay, Merlot
og Riesling druer. Disse er svært mottakelige for en sopp som opprinnelig kom
fra Nord-Amerika på 1800 tallet. Soppinfeksjoner er den største trusselen mot
europeisk vinproduksjon i 2026. Klimaendringene påvirker vinstokkene. Varmere vintre og mer ekstrem nedbør skaper
ideelle forhold for sopp, samtidig som EU strammer inn på hvilke sprøytemidler
som er lovlige.
Her er de mest kritiske utfordringene for europeiske
vinstokker er nå:
·
Ekte meldugg (Powdery Mildew / Oidium) trives i
tørt og varmt vær. Den legger et hvitt, støvaktig belegg på druer og blader,
noe som stopper modningen og gir vinen en usmak.
·
Falsk meldugg (Downy Mildew / Mildiou) er den farligste
ved vått vær. I 2024 og 2025 førte kraftig regn i Frankrike og Italia til
enorme tap. Den angriper de grønne delene av planten og kan utslette en hel
avling på få dager.
·
Gråskimmel (Botrytis cinerea) angriper modne
druer ved fuktighet før innhøsting. Mens den er ønsket for visse søtviner
("edel råte"), er den en katastrofe for tørr rød- og hvitvin.
·
"Trunk Diseases" (Stamsykdommer) som
Esca sprer seg raskt i Sør-Europa. Dette er en soppinfeksjon som angriper selve
veden i vinstokken. Det finnes i dag ingen effektiv kur når planten først er
infisert. Vinstokker dør plutselig midt i sesongen, noe som tvinger produsenter
til å plante om store arealer, med store økonomiske tap som følge.
En rapport fra tidlig 2026 advarer om at soppstammene i europeiske vinmarker
(spesielt i Frankrike) har utviklet betydelig resistens mot konvensjonelle
soppmidler (fungicider). Mange av de mest effektive kjemikaliene virker ikke
lenger like godt. Bønder tvinges til å bruke mer komplekse blandinger eller gå
over til mer arbeidskrevende biologiske metoder. For å overleve disse angrepene
ser vi nå et skifte i hvordan vin lages i Europa.
Nye hybridsorter (f.eks. Solaris eller de nye sveitsiske sortene Elaris og
Orellis) som er genetisk resistente mot meldugg. Bruk av droner og sensorer for
å oppdage fuktighet og tidlige tegn til smitte, slik at man kun sprøyter der
det er strengt nødvendig. Man fjerner blader manuelt rundt drueklasene for å
sikre maksimal lufting, slik at soppen ikke får fotfeste i fuktige lommer. I
2024 mistet Italia tittelen som verdens største vinprodusent til Frankrike, i
stor grad på grunn av massive angrep av falsk meldugg i de sentrale og sørlige
regionene.
Basert
på værforholdene og rapportene fra inngangen til februar 2026, er det tre
områder i Europa som peker seg ut som spesielt utsatte for soppangrep denne
sesongen.
Varmerekordene i januar har ført til at sevjen har begynt å stige tidlig i
mange regioner, noe som gjør vinstokkene sårbare dersom fuktigheten fortsetter.
Nord-Italia (Veneto og Lombardia)
Etter de katastrofale årene i 2024 og 2025, er jordsmonnet i regioner som
Prosecco (Veneto) fortsatt mettet med sporer av falsk meldugg. Meteorologiske
modeller for våren 2026 varsler over gjennomsnittlig nedbør i Nord-Italia.
Dette kan føre til en "eksplosiv" start for soppen så snart
knoppskytingen er i gang. Konsekvensen er at bøndene må investere i avanserte prediksjonsprogramvare
for å treffe nøyaktig med de første sprøyterundene.
Bordeaux
og Sørvest-Frankrike
Dette området er kjent som "bakken null" for meldugg i Europa på
grunn av det maritime og fuktige klimaet. Det er observert økende resistens mot
vanlige fungicider i Bordeaux. I 2026 ser vi at stadig flere slott i
Saint-Émilion og Pomerol som går over til kobberbaserte løsninger (godkjent for
økologisk landbruk), men selv dette sliter med å holde tritt hvis det regner i
hele mai og juni. Her er det nå et massivt fokus på å fjerne syke vinstokker
for å hindre at de fungerer som "smittebomber" for nabomarkene.
Tyskland og Østerrike (Riesling-områdene)
Mindre regioner langs Mosel og Rhinen merker nå effekten av at vintrene nesten
har forsvunnet. Uten hard frost overlever soppsporene vinteren mye lettere i
barken på vinstokkene. Ekte meldugg (Oidium) har blitt et økende problem her
fordi somrene har blitt varmere og mer lukkede (høy luftfuktighet uten vind). Tyske
myndigheter har nylig (tidlig 2026) utvidet listen over godkjente biologiske
bekjempelsesmidler for å hjelpe bøndene som opplever at de tradisjonelle metodene
svikter. Så oppsummert – hva kan disse mørke skyene bety for vinelskeren?
Prisstigning
Spesielt rimeligere viner fra disse regionene kan stige i pris fordi kostnadene
ved å beskytte vinmarkene har doblet seg på tre år.
Nye smaker
Vi får en bølge av "PIWI-viner" (produsert av resistente druer) som
kommer på markedet i 2026. Disse trenger opptil 80 % mindre sprøyting, noe som
appellerer til miljøbevisste forbrukere.
Mindre volum
Forvent at årgangen 2026 fra Bordeaux kan bli knapp dersom våren blir like våt
som prognosene tilsier.
Mørke skyer til tross – det finnes mange land og regioner som fortsatt produserer utmerket vin – og noen regioner som produserer alternative drikkevarer med alkohol der det ikke er mulig å dyrke druer. Under er disse sortert pr. globale regioner etter disse kategoriene
.png)
(50 asiatiske land med som produserer vin)
…og hvis du lurer på hvorfor summen av alle landene på denne listen er 210, mens det formelt sett bare er 195 registrerte land i FN, så skyldes det at noen land er transkontinentale og derfor finnes i flere av beskrivelsene på mer enn et definert kontinent. Det finnes og noen land som har en formell tilknytning til andre stater, men som er omtalt spesielt på det kontinentet de ligger på – eksempelvis Grønland (Danmark), Azorerne (Portugal), Ny-Caledonia (Frankrike) m.fl.
De transkontinentale landene på den europeiske listen er
beskrevet i del 1 (Europa), del 2 (Amerika) eller del 3 (Asia). Resterende
listes opp pr. kontinent i del 4 (Afrika) og del 5 (Oceania).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar